29.11.13

Penetrant og Sandblåsing!

I dag ble jeg satt til å hjelpe en på merke avd med noen deler som egentlig hadde blitt merka som vrak, men siden det var næmere 3/4 av hele lottet, hade de funnet ut at de skulle få en ny sjanse.

Delene hadde ikke bestått penetrant testing, dette er en testing som viser eventuelle feil som sprekker og porer ved dårlig støp. Delene som ikke besto hadde for store merker etter testinga, men avd leder for denne serien hadde funnet ut at det kunne bare vere snakk om så lite som noen tusendels millimeter tykke vegger inn til veldig grunne porer og kunne pusses vekk. Siden det var over hundre stk var det mye mer effektivt p bruke en sandblåser til jobben:


Etteratt de var sandblåst ble de sendt til penetrant kontrollen for en runde til med sprekk søking.


Her er to små videosnutter som viser hvordan penetranten påføres:

30min, senere. Etter at penetranten hadde trukket in der den kunne trekke inn.
Ble de resterende laget emd rød væske spylt vekk med glovarmt vann og blåst over med høytrykk luft.

Vi ser att i video nummer to blir det sprayet på et hvitt stoff, dette er en "fremkaller" den trekker ut penetranten der den har trukket inn og gir en god kontrast mot det røde. På slutten av klipp 3 Ser vi en del som var vrak, den hadde en "blødning" som var større en 6mm i diameter.

Det ble og tatt en del til dokumentasjon av feilene for sending av bilde til rapport og for å vise støperiet att dette ikke holdt.

De små svarte prikkene på delen er porer i metallet, disse var her alt for store og førte til at delen ble vraka.
Denne metoden var litt anderledes, for her var det helt vanlig hvitmaling først. Deretter var det en spessiell svart maling som ble sprayet lett på. Denne malingen var magnetisk og mille trekke seg til der det var sterkest magnetfelt. Ved å sette på ett sterkt og jevnt magnetfelt rundt feilen ville sprekkene i metallet forårsake brytning av magnetfeltet og skape et sterkere magnetfelt rundt feilen.

Jobben jeg har revet på med i dag er egentlig ikke i mine læringsmål, men siden det ikke var noe særlig jeg kunne gjøre på monteringa og de andre montørene hadde det litt travelt med å få montert to Tautwire'e denne uka var det bedre at jeg hjalp til med dette en å mase etter små jobber.

HMS'en til dette arbeidet var hansker til å bere delene med siden de kan ha skarpe kanter og man kan få infeksjon om man skjærer seg på den møkkete overflaten.
Støvmaske til sandblåsinga siden det kommer et finfint støv ut av boksen etter man har sandblåst.
Sprekksøkinga hjalp jeg bare til med å skrive opp numrene på de delene som ble vrak, for dokumentasjons årsaker, så det var ikke nødvendig att jeg hadde på meg gassmaske. Men ellers skal man ha på seg maske fordi det er noen litt farlige gasser og partikler fra penetrant stoffet.

Korrosjon innlegg 17.11.13

Uniform korrosjon/jevn korrosjon

Er den vanligste typen korrosjon og gir en jevn korrosjon over hele metallet. Denne typen er også relativ lett å måle. Materialer som er utsatte for denne korrosjonsformen har i tillegg til å være relativt homogene, en tendens til å ikke kunne lage en overflatefilm i det aktuelle miljøet.

Dette resulterer i at det er denne typen korrosjon som gir størst reduksjon i vekt. Men den er likevel ikke å oppfatte som en av de farligste formene. Dette fordi tykkelsesreduksjonen relativt lett ved enkle forsøk kan fastlegges. Det er ofte tilgjengelige vernetiltak som effektivt reduserer korrosjonshastigheten til et akseptabelt nivå.

Galvanisk korrosjon

Galvanisk korrosjon oppstår når et edelt metall er i kontakt med et "uedelt metall" (mindre edelt). Da vil det edle metallet opptre som en katode, mens det andre som en anode. Spenningsrekken avgjør hvilke metaller som er edle eller uedle. Eks.: Sink er mindre edelt metall enn stål og blir ofte brukt som anodisk beskyttelse (en offeranode). Et godt og vanlig eksempel på galvanisk korrosjon er også messingdeler som er i kontakt med varmtvannsrør i et hus.

Erosjonskorrosjon

Erosjonskorrosjon oppstår som regel når det oppstår bevegelse mellom metall og korrosjons-mediet. I ekstreme tilfeller kan for eksempel faste bestanddeler i en væske rive ut partikler fra sjølve metallet og gi plastisk deformasjon på metalloverflata, og metallet kan da bli enda mer aktivt. Resultatet er ofte grøfter eller groper med et mønster bestemt av strømretningen og lokale strømningsforhold. Spesielt utsatt for denne typen korrosjon er rør, pumper, dyser, ventiler osv.

Punktkorrosjon (Pitting)

Opptrer ofte som små hull i en ellers uskadet overflate. Grunn til at punktkorrosjon oppstår er ofte en nedbrytning av beskyttelsesfilmen til metalloverflaten. Er ofte vanskelig å oppdage og kan da gjøre store skader.

Spaltekorrosjon

Spaltekorrosjon oppstår i rustbestandig stål i trange spalter hvor det ikke er tilgang på oksygen. Mangelen på oksygen fører til at det rustbestandige stålet ikke får bygget opp oksydhinnen og dermed korroderer.

Interkrystallinsk korrosjon

Interkrystallinsk korrosjon er lokalisert angrep på eller ved korngrensene med relativt lite angrep på overflata ellers. Dette er en særs farlig fordi sammenhengen mellom korna kan bli så dårlig at strekkrefter ikke kan overføres, materialets seighet blir sterkt nedsatt på et relativt tidlig tidspunkt, og brudd kan oppstå uten forvarsel.

Selektiv korrosjon

Selektiv korrosjon oppstår i legeringer der metallene har ulik edelhet. Det fører til at det minst edle metallet tæres ut. En får då et porøst material med liten styrke og svært dårlig duktilitet.

Spenningskorrosjon

Spenningskorrosjon blir definert som sprekkdannelser som følge av statiske strekkspenninger og korrosjon. Strekkspenningene kan ofte skyldes ytre belastning, sentrifugalkrefter eller temperaturvariasjoner. Men kan også oppstå som følge av indre spenninger som kan skrive seg fra kaldbearbeiding, sveising eller varmebehandling.

Motvirke korrosjon

De viktigste metodene for å motvirke korrosjon er:

• Design – Unngå store katodeoverflater for å motvirke galvanisk korrosjon.
• Materialvalg – Tilpasse materialet til omgivelsene det skal benyttes i.
• Miljø – Dersom det er mulig å styre miljøfaktorer som temperatur, konsentrasjoner eller fluidhastighet kan dette minke korrosjonsfaren. Det kan også være aktuelt å tilsette en inhibitor, som eliminerer aktive partikler i løsningen.
• Overflatebehandling (coating) – Fysisk barriere mot korrosjon, oftest i form av maling.
• Katodisk beskyttelse – Stoppe anodereaksjonen ved å mate katodereaksjonen med elektroner fra en annen kilde. Eksempler er bruk av offeranode, gjerne av det uedle metallet sink, galvanisering eller å sette på en ytre spenning som er høyere enn potensialet mellom de to metallene.

http://no.wikipedia.org/wiki/Korrosjon

Uke 44

I dag fikk jeg i oppgave å grade enden av noen rør stumper. Disse rørene skulle brukes til Tautwire'n som hydraulikk rør for stempelet som hever og senker hele armen. De måtte grades fordi det skulle rør koblinger på, er rørene gradet går denne jobben mye enklere og man slipper att gradene kan falle av etter montering og havne i systemet.  De er laget av syrefast stål i 316 kvalitet.

Til denne jobben brukte jeg en sveise tang, for å holde stumpene siden de ikke var større en ca 4cm lange og vanskelige og holde.

For å grade de brukte jeg en kjekk anordning som var laget for at jobber som denne skulle gå lettere. Det var to rørgradere, en for inner grading og en for ytter grading, som var festet til en motor så det eneste man trengte å gjøre var å presse rørene ,eller de sylinder formede delene som passet i graderen, inntil til man hadde fått det resultatet man var ute etter. I mitt tilfelle skulle de bare få kantene knekt ikke frest helt bort eller forsenket.

Grade verktøyet gikk ikke hurtig dette fordi syrefast er ett ganske seigt metall. Driller/freser/grader du for raskt utvikler det seg friksjons varme som kan føre til at du skaper en herde reaksjon i metallet som igjen gjør det enda vanskeligere å arbeide med. Bruker du et lavt turtall/skjærehastighet og masse smøring skjærer du ned i metallet isteden for å spinne på toppen og gjøre det hardere og hardere.

Siden ikke sponet ble slengt ut som ved annet spon fra skillende arbeid men bare falt ned var det ikke fare for øye skade eller lignende og ikke nødvendig med vernebriller.

Ved dette arbeidet har jeg lært litt om syrefast stål og hvordan jeg skal jobbe med det for ikke å ødelegge materiale eller verktøy.