29.11.13

Penetrant og Sandblåsing!

I dag ble jeg satt til å hjelpe en på merke avd med noen deler som egentlig hadde blitt merka som vrak, men siden det var næmere 3/4 av hele lottet, hade de funnet ut at de skulle få en ny sjanse.

Delene hadde ikke bestått penetrant testing, dette er en testing som viser eventuelle feil som sprekker og porer ved dårlig støp. Delene som ikke besto hadde for store merker etter testinga, men avd leder for denne serien hadde funnet ut at det kunne bare vere snakk om så lite som noen tusendels millimeter tykke vegger inn til veldig grunne porer og kunne pusses vekk. Siden det var over hundre stk var det mye mer effektivt p bruke en sandblåser til jobben:


Etteratt de var sandblåst ble de sendt til penetrant kontrollen for en runde til med sprekk søking.


Her er to små videosnutter som viser hvordan penetranten påføres:

30min, senere. Etter at penetranten hadde trukket in der den kunne trekke inn.
Ble de resterende laget emd rød væske spylt vekk med glovarmt vann og blåst over med høytrykk luft.

Vi ser att i video nummer to blir det sprayet på et hvitt stoff, dette er en "fremkaller" den trekker ut penetranten der den har trukket inn og gir en god kontrast mot det røde. På slutten av klipp 3 Ser vi en del som var vrak, den hadde en "blødning" som var større en 6mm i diameter.

Det ble og tatt en del til dokumentasjon av feilene for sending av bilde til rapport og for å vise støperiet att dette ikke holdt.

De små svarte prikkene på delen er porer i metallet, disse var her alt for store og førte til at delen ble vraka.
Denne metoden var litt anderledes, for her var det helt vanlig hvitmaling først. Deretter var det en spessiell svart maling som ble sprayet lett på. Denne malingen var magnetisk og mille trekke seg til der det var sterkest magnetfelt. Ved å sette på ett sterkt og jevnt magnetfelt rundt feilen ville sprekkene i metallet forårsake brytning av magnetfeltet og skape et sterkere magnetfelt rundt feilen.

Jobben jeg har revet på med i dag er egentlig ikke i mine læringsmål, men siden det ikke var noe særlig jeg kunne gjøre på monteringa og de andre montørene hadde det litt travelt med å få montert to Tautwire'e denne uka var det bedre at jeg hjalp til med dette en å mase etter små jobber.

HMS'en til dette arbeidet var hansker til å bere delene med siden de kan ha skarpe kanter og man kan få infeksjon om man skjærer seg på den møkkete overflaten.
Støvmaske til sandblåsinga siden det kommer et finfint støv ut av boksen etter man har sandblåst.
Sprekksøkinga hjalp jeg bare til med å skrive opp numrene på de delene som ble vrak, for dokumentasjons årsaker, så det var ikke nødvendig att jeg hadde på meg gassmaske. Men ellers skal man ha på seg maske fordi det er noen litt farlige gasser og partikler fra penetrant stoffet.

Korrosjon innlegg 17.11.13

Uniform korrosjon/jevn korrosjon

Er den vanligste typen korrosjon og gir en jevn korrosjon over hele metallet. Denne typen er også relativ lett å måle. Materialer som er utsatte for denne korrosjonsformen har i tillegg til å være relativt homogene, en tendens til å ikke kunne lage en overflatefilm i det aktuelle miljøet.

Dette resulterer i at det er denne typen korrosjon som gir størst reduksjon i vekt. Men den er likevel ikke å oppfatte som en av de farligste formene. Dette fordi tykkelsesreduksjonen relativt lett ved enkle forsøk kan fastlegges. Det er ofte tilgjengelige vernetiltak som effektivt reduserer korrosjonshastigheten til et akseptabelt nivå.

Galvanisk korrosjon

Galvanisk korrosjon oppstår når et edelt metall er i kontakt med et "uedelt metall" (mindre edelt). Da vil det edle metallet opptre som en katode, mens det andre som en anode. Spenningsrekken avgjør hvilke metaller som er edle eller uedle. Eks.: Sink er mindre edelt metall enn stål og blir ofte brukt som anodisk beskyttelse (en offeranode). Et godt og vanlig eksempel på galvanisk korrosjon er også messingdeler som er i kontakt med varmtvannsrør i et hus.

Erosjonskorrosjon

Erosjonskorrosjon oppstår som regel når det oppstår bevegelse mellom metall og korrosjons-mediet. I ekstreme tilfeller kan for eksempel faste bestanddeler i en væske rive ut partikler fra sjølve metallet og gi plastisk deformasjon på metalloverflata, og metallet kan da bli enda mer aktivt. Resultatet er ofte grøfter eller groper med et mønster bestemt av strømretningen og lokale strømningsforhold. Spesielt utsatt for denne typen korrosjon er rør, pumper, dyser, ventiler osv.

Punktkorrosjon (Pitting)

Opptrer ofte som små hull i en ellers uskadet overflate. Grunn til at punktkorrosjon oppstår er ofte en nedbrytning av beskyttelsesfilmen til metalloverflaten. Er ofte vanskelig å oppdage og kan da gjøre store skader.

Spaltekorrosjon

Spaltekorrosjon oppstår i rustbestandig stål i trange spalter hvor det ikke er tilgang på oksygen. Mangelen på oksygen fører til at det rustbestandige stålet ikke får bygget opp oksydhinnen og dermed korroderer.

Interkrystallinsk korrosjon

Interkrystallinsk korrosjon er lokalisert angrep på eller ved korngrensene med relativt lite angrep på overflata ellers. Dette er en særs farlig fordi sammenhengen mellom korna kan bli så dårlig at strekkrefter ikke kan overføres, materialets seighet blir sterkt nedsatt på et relativt tidlig tidspunkt, og brudd kan oppstå uten forvarsel.

Selektiv korrosjon

Selektiv korrosjon oppstår i legeringer der metallene har ulik edelhet. Det fører til at det minst edle metallet tæres ut. En får då et porøst material med liten styrke og svært dårlig duktilitet.

Spenningskorrosjon

Spenningskorrosjon blir definert som sprekkdannelser som følge av statiske strekkspenninger og korrosjon. Strekkspenningene kan ofte skyldes ytre belastning, sentrifugalkrefter eller temperaturvariasjoner. Men kan også oppstå som følge av indre spenninger som kan skrive seg fra kaldbearbeiding, sveising eller varmebehandling.

Motvirke korrosjon

De viktigste metodene for å motvirke korrosjon er:

• Design – Unngå store katodeoverflater for å motvirke galvanisk korrosjon.
• Materialvalg – Tilpasse materialet til omgivelsene det skal benyttes i.
• Miljø – Dersom det er mulig å styre miljøfaktorer som temperatur, konsentrasjoner eller fluidhastighet kan dette minke korrosjonsfaren. Det kan også være aktuelt å tilsette en inhibitor, som eliminerer aktive partikler i løsningen.
• Overflatebehandling (coating) – Fysisk barriere mot korrosjon, oftest i form av maling.
• Katodisk beskyttelse – Stoppe anodereaksjonen ved å mate katodereaksjonen med elektroner fra en annen kilde. Eksempler er bruk av offeranode, gjerne av det uedle metallet sink, galvanisering eller å sette på en ytre spenning som er høyere enn potensialet mellom de to metallene.

http://no.wikipedia.org/wiki/Korrosjon

Uke 44

I dag fikk jeg i oppgave å grade enden av noen rør stumper. Disse rørene skulle brukes til Tautwire'n som hydraulikk rør for stempelet som hever og senker hele armen. De måtte grades fordi det skulle rør koblinger på, er rørene gradet går denne jobben mye enklere og man slipper att gradene kan falle av etter montering og havne i systemet.  De er laget av syrefast stål i 316 kvalitet.

Til denne jobben brukte jeg en sveise tang, for å holde stumpene siden de ikke var større en ca 4cm lange og vanskelige og holde.

For å grade de brukte jeg en kjekk anordning som var laget for at jobber som denne skulle gå lettere. Det var to rørgradere, en for inner grading og en for ytter grading, som var festet til en motor så det eneste man trengte å gjøre var å presse rørene ,eller de sylinder formede delene som passet i graderen, inntil til man hadde fått det resultatet man var ute etter. I mitt tilfelle skulle de bare få kantene knekt ikke frest helt bort eller forsenket.

Grade verktøyet gikk ikke hurtig dette fordi syrefast er ett ganske seigt metall. Driller/freser/grader du for raskt utvikler det seg friksjons varme som kan føre til at du skaper en herde reaksjon i metallet som igjen gjør det enda vanskeligere å arbeide med. Bruker du et lavt turtall/skjærehastighet og masse smøring skjærer du ned i metallet isteden for å spinne på toppen og gjøre det hardere og hardere.

Siden ikke sponet ble slengt ut som ved annet spon fra skillende arbeid men bare falt ned var det ikke fare for øye skade eller lignende og ikke nødvendig med vernebriller.

Ved dette arbeidet har jeg lært litt om syrefast stål og hvordan jeg skal jobbe med det for ikke å ødelegge materiale eller verktøy.

Klasse tur for å se på bedriftene!

Fredag den 30.08 var jeg med klassa på tur for å se på div bedrifter; Eramet, Addcon, Made for Movement (MFM), Agility group, Bilfinger og Bandak var de vi var innom/kjørte forbi og fikk høre mest om.

Bandak

Bandak er et selskap som spesialiserer seg innen dele produksjon for off-shore og militæret. Med til sammen omtrent 450 ansatte har de en årlig omsetting på rundt 850 millioner kroner. I tillegg til å ha flere arbeidsplasser fra Stavanger til Ålesund i Norge har de en stasjon i Koala Lumpur (Malaysia).

Hoved bestanden av verktøy består av CNC-Maskiner men de har også test utstyr for å teste delene sine før masse produksjon og en helt spesiell maskin som "skyter" en spesiell legering som heter Silisiumkarbid. Dette er en legering de legger på spesielle ventiler og deler som skal tåle massive påkjenninger og trykk. Grunnen til at de tar i bruk Silisiumkarbid er at det er 9 på Mohs hardhets skala, bare diamant som er 10 på skalaen, er hardt nok til å kunne slipe det ned!

Hovedmål gruppene deres er: Olje & Gass, Marinen og Forsvaret & Rom program. Fra dypt under olje plattformene og ut i rommet, marinen og forsvaret; Du får riktig fra Bandak!

Eramet

Eramet er et egentlig et Fransk selskap men har flere arbeidsplasser i Norge bla. Porsgrunn, Sauda, Kvinesdal og Tyssedal. De spesialiserer deg innen smelting og produsering av flere spesielle mangan legeringer. De to som blir produsert på Hærøya er Ferrosilisium og Ferromangan. Disse to mangan typene er brukt for å lage syrefast stål hvor det blandes inn 10kg mangan per 1000kg jern!

De har i underkant av 750 ansatte i Norge fordelt på de fire arbeids plassene. Verdens omspennende er de over 1500 ansatte fordelt i 20 land på 5 kontinenter med en omsetting på 2 689 millioner euro i 2009.

Addcon

Addcon er et selskap som spesialiserer seg innen "grønn kjemi" Produksjonsstedene Bitterfeld/Tyskland og Porsgrunn/Norge baserer sin produksjon på organiske syrer og salter, disse produktene brukes i dyre fôr og næringsmiddel industrien.

For å kvalitetssikre har Addcon innført et omfattende kvalitetsikringsystem for å sikre kundene sine om at deres produkter holder den avtalte kvaliteten.

Made for Movement

Made for Movement (MFM) er et selskap som baserer seg på hjelpeapparater til folk med bevegelses hemning. De har utviklet og produsert Innowalk, som er en modell for barn med bevegelses hemninger for større personer har de Innowalk Pro. NF-walker er en modell som ikke bare lar barn trene vekk bevegelseshemninger men samtidig la barnet ha friheten til å kunne bevege seg i rommet.

MFM ble stiftet etter at Ånund Olsen vant Skaperen med Innowalk og senere er det blitt designet fler produkter som Innowalk Pro og NF-walker.

Agilitygroup

AgilityGroup er et selskap som spesialiserer seg på montasje, konstruksjon og installasjon for Olje & Gass industrien. De jobber med medium store prosjekter og er lokalisert på ti forskjellige lokasjoner i Norge så vell som Shanghai i Kina. Med over 1200 erfarne proffer som jobber på alle prosjektene både på land og off-shore. Dette året ble de omsatt for omtrent 2 milliarder kroner og har ett mål om å doble det innen 2015.

Bilfinger

Bilfinger er blant de ledende innen multidisipline tjenester. De leverer tjenester innen isolering, brannbeskyttelse, innredning/arkitekt, stillastjenester, tilkomstteknikk, habitat og overflate. De leverer i tillegg ingeniørtjenester.

Bilfinger har erfaring fra over 100år med hardt arbeid som gjør dem i stand til å gi kundene sine:

-Optimal planlegging og gjennomføring

-Større fleksibilitet

-Lavere totalkostnader sammen med enklere administrasjon

Deres viktigste markeder er Olje & Gass industrien og Lokale markeder inne prosess-, verksteds-, og nærings-industrien.

De bedriftene jeg må ha unnlatt vil komme ved en senere anledning siden vi ikke fikk vert innom de denne dagen.

For å gi en liten introduksjon av meg selv i denne bloggen får jeg skrive litt om meg selv; Mitt navn er Martin Sunde jeg er 16 og bor på Gvarv. Jeg interesserer meg for det meste men data og fysikk/naturfag/kjemi ligger øverst.
Om du lurer på noe må du ikke nøle med å spørre, jeg skal svare så godt jeg kan. Om jeg får problemer med en oppgave vill jeg prøve å løse den så godt jeg kan ellers vill jeg spørre etter hjelp.
Angående skolen kommer jeg til å jobbe så godt jeg kan og jobbe med ting jeg trenger å øve på.

Innlegg #1

Whoooo! Da var bloggen opprettet og pc satt opp fra IT avdelingen! Allerede rimelig kjent med de fleste i klassa; SUPER gjeng! Håper jeg lærer å skrive litt lengre innlegg på denne blogge senere så det ikke blir sånne stumper av gangen...